Etter endt ammeperiode, 22 år gammel kjente jeg en kul i brystet. Etter noe frem og tilbake viste det seg at jeg hadde brystkreft. Svulsten var stor og den var hissig. Umiddelbart begynte behandlingen med cellegift, operasjon og strålebehandling. Alt så bra ut. Jeg begynte å jobbe igjen og livet begynte å bli normalt.

Like etter 2 års kontrollen kom sjokkbeskjeden: «Du har uhelbredelig kreft.» Det var funnet mange svulster i skjelettet mitt.

I dag lever jeg med kreften og betrakter den som kronisk. Jeg har fått litt cellegift, litt antihormonbehandling og legene gjør alt de kan for å holde kreften i sjakk.

Jeg drømmer om å bli en gammel dame, men slik blir det trolig ikke. Også drømmer jeg om Kilimanjaro og mange andre ting. Men mest av alt drømmer jeg om mange dager til å leve livet til fulle på godt og vondt.